Ragnar Arvidsson
Denne artikkelen bygger på én eller flere primærkilder og/eller kilde(r) som er nært knyttet til artikkelens emne. |
Ragnar Arvidsson | |||
---|---|---|---|
Født | 19. aug. 1934 Vintrosa | ||
Død | 28. juni 2019 (84 år) Örebro | ||
Beskjeftigelse | Ingeniør, musikkinstrumentmaker, musiker | ||
Utdannet ved | Chalmers tekniska högskola | ||
Ektefelle | Britt Arvidsson | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Tidligmusikk, barokkmusikk | ||
Instrument | Blokkfløyte |
Ragnar Arvidsson (født 19. august 1934 i Vintrosa, Sverige, død 28. juni 2019 i Örebro, Sverige) var en svensk ingeniør, musiker og blokkfløytemaker. Han var en tid Sveriges eneste blokkfløytemaker og flere svenske fløytister har benyttet hans instrumenter.[1][2]
Ungdomsår
[rediger | rediger kilde]Arvidsson begynte å spille blokkfløyte tidlig i tenårene, men etter hvert gikk han over til klarinett.[3]
Ingeniør
[rediger | rediger kilde]I 1955 ble Arvidsson ansatt som ingeniør ved Ericsson-konsernet i Stockholm. Etter ett års arbeide fikk han permisjon for å videreutdanne seg ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg. Etter endt videreutdannelse ble han i Göteborg og arbeidet ved Ericsson i Mölndal. Han jobbet med utvikling av radarmottagere og transistorer. Etter hvert jobbet han med testutstyr til jagerflyet Saab 37 Viggen. Han var også med på å utvikle de første datamaskinene for Skandinaviska Enskilda Banken. Senere var han med på å utvikle kontrollsystemer for papirindustrien. I 1969 ble han gruppesjef for radaravdelingen ved Ericsson og steg i gradene til han var assisterende avdelingssjef på midten av åttitallet. I 1988 gikk han over til å bli teknisk spesialist på radarsignalbehandling.[3]
Musikkutøvelse og blokkfløytemakeri
[rediger | rediger kilde]Under tiden han tok etterutdannelse ved Chalmers i Göteborg spilte han klarinett i Akademiska kapellet, et symfoniorkester for studenter ved høyskolen. På midten av 60-tallet gikk han tilbake til blokkfløyte og utviklet en interesse for barokkmusikk. Han lot seg inspirere av den nederlandske fløytisten og musikkpedagogen Frans Brüggen og ble interessert i originalinstrumenter og hvilket lydbilde de hadde kontra moderne instrumenter. På slutten av syttitallet stiftet han Kungsstensemsamblet. Ensemblet var aktivt i rundt 15 år og besto av barokkobo, blokkfløyte, cello, cembalo, fiolin og vokalist. Hovedsakelig spilte de konserter i kirker på amatørbasis.[3] På begynnelsen av åttitallet investerte han i utstyr til å konstruere sine egne blokkfløyter, og i 1983 produserte han sin første spillbare fløyte. I 1986 dro han på studietur til Østerrike for å lære mer om konstruksjon av blokkfløyter.[1][3] Rundt 1990 solgte han sin første fløyte til profesjonell konsertbruk.[1] Den svenske fløytisten Kerstin Frödin tok sin avsluttende eksamen ved Kungliga Musikaliska akademien i Stockholm på et instrument bygget av Arvidsson i 1996[3] og har siden spilt på flere av hans instrumenter.[1][2] Andre fløytister som har brukt instrumenter laget av Arvidsson er Göran Månsson[2], Kim Persson[2][4] og Kristine West.[5]
Bygging av blokkfløyter ga aldri i seg selv nok inntekter til at Arvidsson kunne leve av det alene og han fortsatte å jobbe som ingeniør ved siden av inntil han kunne gå av med pensjon fra Ericsson.[1]
Instrumenter
[rediger | rediger kilde]Ved slutten av sin karriere hadde Arvidsson utviklet flere modeller for fløyter som han solgte.[6]
Han hadde en hovedserie med instrumenter basert på barokkinstrumenter fra Frans Brüggens samling i moderne barokkstemming A=415Hz.[7][8][9] Den besto av en sopran med smal boring og kort spalte for å oppnå et lydbilde som kan hevde seg i et ensemble.[7], en alt og voice flute med noe justering av boring for å oppnå lettere spill av de høye tonene[8][9]
Barokkalten kom også i to versjoner med moderne A=440 HZ-stemming,[10][11] en tilsvarende alt med barokkstemming[10] og en med noen modifikasjoner for å oppnå et høyere volum.[11]
Han utviklet også en tenorfløyte tilpasset moderne klassisk musikk. Lydbildet kan minne om noen renessanseinstrumenter, men grepene er moderne med klaffer og A=440 Hz-stemming.[12]
Han konstruerte også en modell han kalte Älvborgspipa (også stavet Elfsborgspipa).[13][4] Denne er ifølge Arvidsson selv en videreutvikling av gamle svenske folkelige fløyter med seks hull. Älvborgspipa har et ekstra fingerhull for høyre lillefinger, men ingen tommelhull. Den er ment for å spille folkemusikk, men med et litt større register og med lettere utførelse av tonene som er vanskeligst å få rene på seks hulls fløyter. Fløyta har beholdt det folkelige lydbildet.[14] Modellen ble laget i lønn stemt i A=440Hz og i diskant A med G#, alt G med F# tenor D med C#.[6][14]. Fløyta tar trolig navnet sitt fra en festning i Göteborgs skjærgård[15]
I tillegg utviklet han sin egen moderne modell, RA-fløyta. Den fikk renessansepreget lydbilde, men med moderne stemming og grep, og et større volum for å kunne passe til samspill med moderne instrumenter slik som piano.[16] Modellen ble bygget i buksbom og kom i sopran C5 og to altstemmer, en i G4 og en F4[16][6]
Arvidsson brukte linolje til preparering av instrumentene[3] og utviklet sin egen beis med henna som fargegiver.[1]
Familie
[rediger | rediger kilde]Arvidssons yngre bror, Mats Arvidsson, er orgelbygger[3], og har bygget orgler for syv svenske kirker.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f Ove Haugen (09.09.2011). «Förutsättning för ljuva klanger». Expressen. Besøkt 18.10.2020.
- ^ a b c d Ragnar Arvidsson (18.02.2015). «Listen to the instruments». Archived from the original on 14. november 2015. Besøkt 19.10.2020.
- ^ a b c d e f g Hulthén, Agneta Lindblom (28. august 1997). «Ragnar blandar tekniken med musiken». Ericsson kontakten - Tidning för personal inom Ericssonkoncernen (12): 10–11.
- ^ a b Kim Persson (20.05.2013). «Folkmusic on swedish folk flute!». Besøkt 19.10.2020.
- ^ Björn G Stenberg (21.04.2016). «Kristine West kan sin flöjt». Upsala Nya Tidning. Arkivert fra originalen 21. oktober 2020. Besøkt 19.10.2020.
- ^ a b c Ragnar Arvidsson (01.01.2015). «Prislista». Archived from the original on 3. mai 2016. Besøkt 19.10.2020.
- ^ a b Ragnar Arvidsson (05.02.2015). «Barock Sopran 415 Hz». Archived from the original on 7. november 2017. Besøkt 20.10.2020.
- ^ a b Ragnar Arvidsson (05.02.2015). «Barock Alt 415 Hz». Archived from the original on 2. mai 2016. Besøkt 20.10.2020.
- ^ a b Ragnar Arvidsson (05.02.2015). «Voice Flute (in D) 415 Hz». Archived from the original on 2. mai 2016. Besøkt 20.10.2020.
- ^ a b Ragnar Arvidsson (05.02.2015). «Baroque Treble 440 Hz». Archived from the original on 3. mai 2016. Besøkt 20.10.2020.
- ^ a b Ragnar Arvidsson (05.02.2015). «Baroque Alto (Strong sound) 440 Hz». Archived from the original on 3. mai 2016. Besøkt 20.10.2020.
- ^ Ragnar Arvidsson (09.01.2015). «Tenorflöjt MT 440 Hz». Archived from the original on 14. november 2015. Besøkt 20.10.2020.
- ^ «Gratis i Stockholm - gratis kultur och evenemang i Stockholm». www.gratisistockholm.nu (på svensk). Besøkt 23. oktober 2020.
- ^ a b Ragnar Arvidsson (05.02.2015). «Aelvborgspipa 440 Hz». Archived from the original on 3. mai 2016. Besøkt 19.10.2020.
- ^ «Nya Älvsborg Fästning». I love Goteborg. Besøkt 19.10.2020.
- ^ a b Ragnar Arvidsson (05.02.2015). «RA-flöjter 440 Hz». Archived from the original on 14. mai 2017. Besøkt 19.10.2020.